Hadde vi stablet 170.000 brød oppå hverandre, kunne vi bygget et tårn syv ganger så høyt som Mount Everest. Tenk så mye mat det er! Satt på spissen så betyr det faktisk at én av 30 nordmenn kaster vekk dyrebart korn samtidig som vi står vi midt oppi en kornkrise på grunn av krig, ekstreme værforhold, eksportforbud og eskalerende råvarepriser.
Så mye som en tredjedel av all maten som blir produsert, blir ikke spist. Det viser tall fra FN. De anslår samtidig at den uspiste maten utgjør opptil 10 prosent av totale klimagassutslipp – fire ganger så mye som alle verdens fly slipper ut! «Det er meningsløs og helt absurd misbruk av ressurser,” skriver Christina Pletten i en kommentar i Aftenposten 1. august. Det er det umulig ikke å være enig i.
Matsvinn er et enormt problem, men heldigvis finnes det en veldig enkel løsning: Vi må endre vanene våre. Hver og en av oss må gå i oss selv og være vårt matredderansvar bevisst. For mens mye av maten ikke når frem til forbrukere i mange fattige land på grunn av dårlig infrastruktur og manglende lagringsmuligheter, står mannen i gata for over halvparten av brødsvinnet her i Norge.
Økte priser gir insentiv til å spise opp maten
Nordmenn er opptatt av at brødet skal være ferskt, viser en norsk undersøkelse. Den viser også at vi ikke er så opptatt av hvordan vi best mulig kan oppbevare brødet og bryr oss lite om å lage nye retter av tørt brød og skalker. En stor del av årsaken til dette kan rett og slett være god økonomi, tror aktører i matindustrien som sammen har skrevet et debattinnlegg om kornkrisen vil gjøre oss til mer bærekraftige brødspisere. Hittil har mange hatt råd til å kjøpe den maten man vil og kaste det som blir til overs.
Men når alt fra drivstoff og strøm til mat og forbruksvarer nå blir dyrere, må vi tenke annerledes. «Det er vanskelig å forstå at det skal være umulig å endre slik adferd. De fleste har fryser og brødrister,» skriver Pletten.

Akkurat så mye brød du trenger
Det er nettopp det. Fryste brødprodukter og økt bevissthet om at vi alle har et ansvar for ikke å sløse, er langt på vei løsningen. Har du rundstykker i fryseren, har du alltid frokost og brød til matpakka når du trenger det. Du kan tine akkurat så mye du trenger. Tenåringen kan ta ut et rundstykke og steke opp når han eller hun kommer sulten hjem fra skolen. Og deler du brødet i to og legger den ene halvparten i fryseren når du har handlet, unngår du mugg og tørre skiver.
Blir vi mer bevisste og får på plass slike vaner på privaten, har det direkte overføringsverdi til jobb. For fryst brød og bakervarer - altså bake-off - kan også hjelpe næringslivet å redusere svinn og spare penger, uten at det går på bekostning av kvalitet og utvalg.
Et hotell, en kantine eller en kafé med rundstykker, brød, boller og croissanter i fryseren, kan tilby kundene et variert utvalg av bakervarer uten å måtte bekymre seg for svinn. Er det en rolig dag, kan man tine og steke opp for eksempel noen få brød og et begrenset antall skolebrød og kanelsnurrer. Disken vil se fristende ut, kundene blir fornøyde og virksomheten unngår å kaste mat som blir til overs fordi man kun tiner akkurat så mye man trenger.
Velger vi fryst brød, viser undersøkelser at vi faktisk kan halvere svinnet*. Altså unngå at 85.000 brød kastes hver dag. Det er rett og slett for enkelt til å forbli uprøvd, eller?
Les også: 7 grunner til å velge bake-off
*Undersøkelser utført av Dr. Wayne Martindale ved Sheffield Hallam University i Storbritannia i 2014
